Å komma inn her var "breathtaking", som det heiter på godt norsk. Ei enorm takhøgd, så vanvittig langt fram til alteret, og så mange detaljar at ein kunne gå rundt og rundt og stadig oppdage noko nytt.
Rett innom døra var det mogleg å tenne lys, som kunne kjøpast for ein slant i "publikums-senteret" ved inngangen. Då eg kom inn var det eit jentekor og eit janitsjar-skulekorps som hadde konsert for turistar og sine eigne medbrakte tilhøyrarar. Vakker stemning!
Byggestart for kyrkja var i 1892, og den er framleis "under construction". Rundt koret i kyrkja (altså den delen av kyrkjerommet som heiter koret, ikkje dei syngande jentene frå Chicago), låg det 4-5 små kapell, med kvar sine vakre utformingar, tileigna ulike helgenar, og donert frå ulike velståande familiar i New York si historie. Hovudorgelet er enormt, med over 8000 piper, og over alt er det fantastiske glasmåleri/glasmosaikk. Vil du lese meir om Cathedral Church of St. John the Divine, finn du ei eiga heimeside her.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
+copy.jpg)
