Me er litt mindre lysegrøne no, når alle andre har svidd av skattepengane sine for lengst, og me fekk vårt oppgjer. Utan å gå i detalj kan ein vel sei at skattefuten og jolanissen greitt kunne ha bytta plass for vår del; Fyrstnemnde er mykje meir innbringande ;) Det positive utfallet kom ikkje heilt uventa, så me har igjennom året samla opp ein del ting som me skulle vente med til skattepengane kom. Ting ein treng i større og mindre grad, og som lett kræsjar eit månadsbudsjett om det kjem brått på. Sånn som f.eks. vaskemaskin.I ein heim med to små jenter som ikkje går av vegen for litt gjørmebading eller ein grundig kroppsvask - med kleda på - så vert det ganske mykje klesvask. Når dei i tillegg gjerne deler ketchup, tomatsaus eller ein dæsj yougurt med oss vaksne, i form av nærkontakt med kleda våre, så vert det endå meir. Difor merkast det svært godt når vaskemaskina ikkje vil sentrifugere skikkeleg. Når ein må ta att klesvasken både 2 og 3 gonger for å sleppe og henge den dryppande våt på stativet tek det iallefall ein god del lengre tid her i rosaheimen. Ergo stod ny vaskemaskin høgt oppe på ynskjelista når skattefuten hadde opna sekken sin.
På Elkjøp stod maskinene på rekke og rad, og me fekk høyre om ulike kvalitetar og merker. Me gjekk etter eit kjend merke, men bortsett frå det var det ein ting som talde: størrelse på trommel og størrelse på sentrifugalkraft.
resultatet: Elektrolux med 7 kg kapasitet og 1600 omdreiningar. HURRA!! No går klesvasken som ein leik (etter eit par pittesmå startvanskar, då rosamannen hadde gløymt å fjerne transportskruene før me køyrde igang. Heile tørketrommelen (som står oppå maskina) var på veg inni armane mine....)!Etterpå var det far sin tur til å få sitt ynskje oppfyllt: Flatskjerm-TV. Dette er eit ynskje han har båre på i årevis, men det har aldri vorte prioritert, sidan me har ein tv som faktisk virkar, men som sjølvsagt er i minste laget. Tanken min var at me skulle vente til me hadde ein ny og fin stove å sette apparatet inn i, men så var jo òg tanken at stova for lengst skulle vore ferdig no. Ein annan tanke eg har hatt er at i vår stove ville noko større enn 37" bli grotesk stort. Mannen meinte sjølvsagt noko anna. Det er ein ganske markant forskjell på kvinner og menn slik: mannen vil ha størst mogleg, kvinna vil gjerne at det skal sjåast i samanheng med omgjevnadane... Eg hadde etterkvart innsett at eg kanskje måtte bevege meg mot 40" om me skulle få dette til. På nett såg me eit par lovande kandidatar, men i butikken var bildet eit litt anna. 42-tommarane hang på rekkje og rad, med lynskarpe bilete og lekre design (jaudå, eg syns òg det kan vere ganske stilig), og før mor fekk tenkt seg om hadde far tatt ei generalavgjersle på at 42" var heilt fint for stova vår.

Eg sveiva oppatt kjeven, og innsåg at kuppforsøket var vellukka. Trass alt hadde jo eg sjølv berre minuttar tidlegare gått for størrelse? Som ei løysingsorientert kvinne ser eg no på flatskjermen vår der den står og ruvar i stova, og har tenkt ut korleis den skal "forsvinne". Det finst jo mykje fint i panelgardiner, ikkje sant? ;)
(bileta er lånt frå diverse stader på nett)








